Norsk Barnevern - Omsorg på kontrak
%20(1).jpg)
Troverdig Ønsker å belyse hvor norsk barnevern feiler og hvorfor troverdig tror sammen med en feil slått innvandring har ført til økt ungdoms kriminalitet.
Desverre har vi ett barneverns system i Norge som bedriver rett og slett menneskehandel.
Jeg har selv jobbet innen barnevern men kommer til å stille meg utenfor som en nøytral der jeg ønsker kun og bringe frem fakta og hva Troverdig tror kan være en løsning på systemet.
Først hvordan Barnvernets oppbyggning
| Nivå | Enhet | Ansvar / rolle | Viktig informasjon |
|---|---|---|---|
| 1 | Barne- og familiedepartementet (BFD) | Overordnet myndighet | Setter rammer og lovverk (barnevernsloven), nasjonal politikk, budsjett og styringssignaler. |
| 2 | Kommunal barnevernstjeneste | Førstelinje | Mottar bekymringsmeldinger, undersøker, iverksetter frivillige hjelpetiltak, samarbeider med skole/helse/NAV og forbereder saker for nemnda ved behov. |
| 3 | Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) | Statlig støtteapparat | Rekrutterer/godkjenner fosterhjem, tilbyr institusjonsplasser og akuttberedskap, bistår kommunene ved plasseringer. |
| 4 | Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) | Fagdirektorat | Faglige retningslinjer, statistikk/forskning, kompetanseutvikling og etatsstyring av Bufetat. |
| 5 | Statsforvalteren | Tilsyn og klage | Fører tilsyn med kommunale tjenester og institusjoner, veileder og behandler klager i enkeltsaker. |
| 6 | Barneverns- og helsenemnda | Uavhengig nemnd | Avgjør tvangssaker (f.eks. omsorgsovertakelse, samvær, akuttvedtak). Vedtak kan bringes inn for tingretten. |
Merk: Barnevernsloven bygger på barnets beste, medvirkning og minst inngripende tiltak. Kommunen har hovedansvar for tiltak nær barnet; staten (Bufetat) leverer særlige plasser/ressurser.
| Fase | Hva skjer | Plassering (midlertidig) | Varighet / vedtak |
|---|---|---|---|
| 1 |
Akuttvurdering Barnevern/politi vurderer om barnet er i øyeblikkelig fare (vold, overgrep, alvorlig omsorgssvikt). |
Ingen plassering ennå – vurdering/utrykning. Politiet kan bistå ved fare. | Hvis vilkår foreligger, går man til akuttvedtak straks. Dersom ikke, kan saken håndteres som ordinær undersøkelse. |
| 2 |
Akuttvedtak Kommunal barnevernstjeneste fatter vedtak om akuttplassering. Vedtaket sendes umiddelbart til Barneverns- og helsenemnda for etterprøving. |
|
Gjelder fra minutt til dager/uker til nemnda har vurdert og saken er mer avklart. |
| 3 |
Midlertidig fase Barnet blir i akuttplassering mens sak opplyses: samtaler, dokumentasjon, medisinsk/skole, nettverk. |
Fortsatt beredskapshjem eller akuttinstitusjon – avhenger av alder, behov og kapasitet. | Nemnda prøver akuttvedtaket raskt. Midlertidige ordninger kan forlenges, men skal vurderes fortløpende. |
| 4 |
Nemndbehandling Juridisk leder, fagkyndig og lekmedlem vurderer videre tiltak (tvang/ikke-tvang). |
Ingen ny plassering i denne fasen – barnet blir der det er til vedtak foreligger. | Mulige vedtak: oppheve akutt, videre midlertidig plassering, eller starte sak om omsorgsovertakelse. Kan bringes inn for tingretten. |
| 5 |
Langsiktig plassering Hvis barnet ikke kan bo hjemme: vanligvis fosterhjem; for ungdom med store behov – institusjon. |
|
Samvær, oppfølging og mål om stabilitet. Vedtak revurderes jevnlig; tilbakeføring vurderes hvis mulig. |
Kort sagt: Små barn går oftest til beredskapshjem, ungdom oftere til akuttinstitusjon. Akuttplassering er midlertidig til nemnda har prøvd vedtaket og det finnes en mer varig løsning.
Troverdig ønsker ikke store endringer der men synes det burde ses litt nærmere på styrker og svakheter og at det burde utredes av ett uavhengig organ
| Modell | Politikk (lover, rammer, budsjett) | Fag (råd, retningslinjer, praksis) | Styrker | Svakheter |
|---|---|---|---|---|
| Dagens modell (BFD + Bufdir) |
|
|
|
|
| Alternativ modell (samlet organ) |
|
|
|
|
Troverdig mener: En tettere kobling mellom politikk og fag kan gi bedre styring og mer treffsikre prioriteringer, men krever klare rolle- og ansvarslinjer for å ivareta demokratisk kontroll.
| Kriterium | Kommunal institusjon | Statlig / nasjonal (Bufetat) | Privat institusjon |
|---|---|---|---|
| Eier & drift | Eies/driftes av kommunen/bydel. Færre i antall; ofte små enheter tett på lokale tjenester. | Eies/driftes av staten via Bufetat. Del av nasjonal beredskap og spesialisttilbud. | Eies/driftes av stiftelser/aksjeselskaper. Leverer plasser etter rammeavtaler/innkjøp. |
| Godkjenning & tilsyn | Godkjennes etter barnevernsloven. Tilsyn føres av Statsforvalteren; kommunen rapporterer. | Drives etter nasjonale fagkrav. Statsforvalteren fører tilsyn; Bufdir/Bufetat følger opp kvalitet. | Må godkjennes etter lov og inngå avtaler med Bufetat/kommuner. Statsforvalteren fører tilsyn. |
| Plasstyper / målgrupper | Mindre enheter; kan ha omsorg/akutt for barn og unge. Varierer med lokal kapasitet. | Akuttinstitusjon, omsorgs- og behandlingsplasser, atferd/rus. Ofte 12–18 år, men også yngre. | Varierende – fra akutt til spesialiserte behandlingstilbud. Nisjekompetanse er vanlig. |
| Når brukes typisk | Når kommunen har egen kapasitet og ønsker nærhet til skole, nettverk og egne tjenester. | Når det trengs nasjonal beredskap, akuttplass, eller spesialistmiljø som kommunen ikke har. | Når statlig kapasitet ikke strekker til, eller ved særlig spesialiserte behov/tiltak. |
| Fordeler | Nærhet, lokal samhandling, kontinuitet i nettverk og tjenester. | Forutsigbar beredskap, større fagmiljø, nasjonale prosedyrer/standarder. | Fleksibel kapasitet, geografisk spredning, nisje- og spesialistkompetanse. |
| Utfordringer | Sårbar kapasitet, rekruttering/kompetanse, “små fagmiljø”. | Kø/kapasitet, avstand fra barnets nærmiljø, større og mer “systemtunge” enheter. | Kostnad/insentiver, variasjon i kvalitet, risiko for anbudslogikk/fragmentering. |
| Finansiering / kost | Kommunal drift. Ved plassering internt eller eksternt belastes kommunen som barnevernsansvarlig. | Statlig drift. Kommunen betaler for plassen etter satser; staten finansierer infrastrukturen. | Betales av kommunen (ev. via Bufetat) per avtale/sats. Inntekt = solgte plasser. |
| Eksempler | Lokal omsorgs-/akuttenhet knyttet til barnevernstjenesten. | Statlig akuttinstitusjon, regional behandlingsinstitusjon, beredskap via Bufetat. | Privat behandlingsinstitusjon med rammeavtale; spesialtiltak for atferd/rus. |
Oppsummert: Kommunale institusjoner gir nærhet, statlige gir beredskap og standardisering, mens private gir fleksibel kapasitet og nisjekompetanse – men kan utfordre kostnader og helhet.
Troverdig ser behovet for både statlige og private aktører i helsevesenet, men når det gjelder barnevernet mener vi at sektoren bør bli mer statlig styrt.
Vi ser et stort problem med dagens anbudsordning, der private aktører i praksis konkurrerer om barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Ordningen kunne fungert dersom de med mest kompetanse og erfaring på barnets problematikk ble valgt – men virkeligheten er ofte at økonomi trumfer faglighet.
Private institusjoner presses til å fylle plasser raskt, uavhengig av rett kompetanse. Offentlige institusjoner kan derimot vente på riktig ungdom, og personalet kan i mellomtiden flyttes internt eller få nødvendig hvile i et svært krevende yrke.
Troverdig mener derfor at barnevernet må styres tydeligere av staten for å sikre at barn og unge får hjelp basert på faglighet – ikke økonomi.
| Kategori | Eksempler |
|---|---|
| Psykiske lidelser | Depresjon, angst, traumer, tilknytningsvansker |
| Atferd & utagering | Aggresjon, vold, kriminalitet, skolevegring |
| Rusproblematikk | Alkohol, narkotika, misbruk som mestringsstrategi |
| Skadelig seksuell atferd | Overgrep, grensekrenkelser, utrygg seksualitet |
| Selvskading | Kutting, brenning, spiseforstyrrelser |
Dette er ikke bare «atferd» – det er uttrykk for smerte og sårbarhet. Når voksne får behandling basert på symptomer og faglige vurderinger, må vi spørre: hvorfor gjelder ikke det samme for de mest sårbare barna og ungdommene?
Ansatte unngår ofte å gripe inn i vanskelige situasjoner fordi det utløser omfattende rapporteringskrav til statsforvalter, barnevernstjenesten, saksbehandler og institusjonsleder. Dette stjeler tid fra miljøarbeidet og skaper en fryktkultur rundt handling.
Ofte må politiet kalles inn for å bruke makt fordi bemanningen er for lav til å håndtere krevende situasjoner. For ungdommene blir det få eller ingen konsekvenser i etterkant, noe som svekker både trygghet og tillit.
En viktig grunn til dette er historikken i barnevernet, der overdreven bruk av fysisk makt tidligere har skapt mistillit. I dag lever vi i en digital tid hvor rapportering tar mer plass enn samvær, og ansatte får mindre tid til å være til stede i miljøet med ungdommene.