1. Hvorfor utviklingshjelp?
1: Livskvalitet og utvikling: Bistand bidrar til skolegang, helsevesen og økonomisk vekst. Infrostuktur byggning og skape arbeid og skole gang bidrar sterk til økonomisk vekst.
2: Flyktningforebygging: Reduserer behovet for å flykte. Dette igjen setter mindre press på økonomien til land som må ta imot flytninger istedenfor.
3: Humanitær innsats: Norge har satt av 2,28 milliarder NOK til humanitær innsats for 13 kriser i 2025. beløpet inngår i en total på ca. 6,4 milliarder i humanitær bistand for året. Dette er høyest i verden når man regner Bistand per innbygger i Norge. Det er ingen land som gir en høyere andel av sin BNP til bistand enn Norge – unntatt én (Luxembourg med nesten lik andel).
4: Langsiktige avtaler: Norsk Folkehjelp fikk nylig 1,22 mrd. NOK over 5 år til blant annet minerydding og beskyttelse mot kjønnsbasert vold.
1: Kostnad og Utvikling: Norge har gitt bistand i flere tiår, men behovet virker å være konstant. Det stiller spørsmål ved effekten av hjelpen – bygger vi opp selvstendighet og varig utvikling, eller bidrar vi til en form for avhengighet?
2: Vaksineprogram: "Vaksinasjonsprogrammer er livsviktige, men de må ses i sammenheng med tilgangen på mat, rent vann og fungerende infrastruktur. En vaksine redder ikke et barn fra sult, og uten transportveier og strøm til sykehusene kommer ikke hjelpen frem dit den trengs." "Det hjelper ikke å vaksinere et barn som dør av sult. Bistand må være helhetlig for å virkelig gjøre en forskjell."
Avslutningsvis ønsker Troverdig å stille noen spørsmål:Hvorfor ser vi fortsatt manglende infrastruktur i mange av landene vi har støttet i flere tiår?Hvorfor har økt tilgang til skole ikke i større grad ført til økonomisk vekst og fungerende næringsliv?Hvorfor har land som ikke er i krig, og som har mottatt bistand i generasjoner, fortsatt ikke utviklet bærekraftige økonomier?Er det mulig at årsakene går dypere enn bare behovet for mer hjelp – og også handler om historie, kultur, styresett, og kanskje til og med religion?Hvor mange liv har egentlig blitt reddet av vaksinasjonsprogrammer – og hva betyr det hvis livene som reddes, ender i sult eller uten framtidsutsikter?Er det en ubehagelig realitet at enkelte steder i verden har for mange mennesker i forhold til ressursene som er tilgjengelige?Dette er ikke spørsmål stilt for å skape kynisme – men for å lete etter ærlige svar. Troverdig ønsker ikke å slutte å hjelpe – tvert imot. Men kanskje må vi tørre å stille de vanskelige spørsmålene for å kunne gi riktig hjelp på riktig måte.