Troverdig mener at avgifter skal være rettferdige, målrettede og begrunnet i reelle behov – ikke bare fungere som statens pengemaskiner. I dag ser vi at mange avgifter har mistet sin opprinnelige hensikt og kun bidrar til å tømme lommeboka til folk flest. Slik vil ikke Troverdig ha det.Vi ønsker lavere avgifter, slik at du kan beholde mer av dine egne penger og bruke dem på det som er viktig for deg og din familie. Avgifter skal bidra til rettferdighet og bærekraft, ikke symbolpolitikk. Derfor mener vi at avgiftsnivået må holdes på et minimum for å gi folk større økonomisk frihet – og samtidig gjøre det enklere å ta miljøvennlige valg.Avgiftslettelser handler om frihet. Vi vil at folk skal bestemme mer selv, fremfor at staten stadig skal kreve mer.

Skatt på inntekt .

Under ser dere hva Troverdig ønsker at endringer i inntektskatt etter tall hentet fra SSB og omregnet av KI derfor inntekter kan forandre seg fra år til år men her er hva troverdig hadde ønsket utefra dagens tall  



Troverdig ønsker å redusere inntektskatt på alminnelig inntekt skatt fra 22% til 20%
Troverdig ønsker noen endringer i trinn skatten som du kan se i eksempelet under.  

Inntektsskatt – Dagens regler (2025) vs. Troverdigs forslag

Alt samlet på én plass. Venstre kolonne viser dagens nivåer. Høyre kolonne viser Troverdigs forslag.

Skatt på alminnelig inntekt

22 % (landet) 18,5 % (Finnmark & Nord-Troms)

Gjelder netto alminnelig inntekt etter fradrag.

Trygdeavgift (personinntekt)

Lønn/trygd: 7,7 % • Næring: 10,9 % • Pensjon: 5,1 %

Nedre grense for beregning: ca. 99 650 kr.

Trinnskatt – dagens (2025)

TrinnInntektsintervall (kr)Sats
10 – 217 4000 %
2217 401 – 306 0501,7 %
3306 051 – 697 1504,0 %
4697 151 – 942 40013,7 %
5942 401 – 1 410 75016,7 %
6Over 1 410 75017,7 %

Beregnes av brutto personinntekt (lønn, pensjon m.m.).

Eksempler – total skatt (dagens)

Forenklet illustrasjon for lønnsinntekt med standard fradrag:

BruttoinntektTotal skatt (≈)Gj.snittlig skatteprosent (≈)
250 000 kr30 683 kr12,3 %
500 000 kr113 644 kr22,7 %
750 000 kr203 020 kr27,1 %
1 000 000 kr313 248 kr31,3 %
1 500 000 kr546 140 kr36,4 %

Skatt på alminnelig inntekt

20 % (landet)

Redusert fra dagens 22 %.

Trygdeavgift

Uendret nivå i forslaget (lønn/trygd 7,7 %, næring 10,9 %, pensjon 5,1 %).

Trinnskatt – Troverdigs forslag

TrinnInntektsintervall (kr)Foreslått sats
10 – 400 0000 %
2400 001 – 700 0003 %
3700 001 – 1 000 0005 %
41 000 001 – 1 400 00010 %
51 400 001 – 2 000 00015 %
6Over 2 000 00018 %

Lavere satser og høyere bunntrinn sammenlignet med dagens system.

Eksempler – total skatt (Troverdig)

Forenklet illustrasjon for lønnsinntekt med standard fradrag:

BruttoinntektTotal skatt (≈)Gj.snittlig skatteprosent (≈)
250 000 kr29 140 kr11,7 %
500 000 kr101 390 kr20,3 %
750 000 kr179 140 kr23,9 %
1 000 000 kr260 890 kr26,1 %
1 500 000 kr454 390 kr30,3 %

Hva betyr dette for deg?

  • Lavere skatt på alminnelig inntekt (22 % → 20 %).
  • Ingen trinnskatt før 400 000 kr i inntekt (i dag starter trinnskatten ved 217 400 kr, men 0 % i trinn 1).
  • Reduserte satser i alle trinn over 400 000 kr.
  • Trygdeavgiften holdes uendret.
  • Kostnad for staten: Reduserte inntekter fra inntektsskatt som må dekkes inn med omprioriteringer/kutt i andre budsjetter eller effektivisering.

Tallene er forenklede eksempler; individuelle fradrag og forhold kan endre resultatet.

Dette vil Koste så hvor tar vi disse pengene fra ?

Hva koster dette staten?

Basert på våre eksempler og SSBs tall for antall skattytere (4,29 millioner personer) og en gjennomsnittlig bruttoinntekt på ca. 595 400 kr, vil staten miste omkring:

≈ 77 milliarder kroner årlig

Dette er et grovt anslag som viser at lavere inntektsskatt må finansieres gjennom kutt i andre budsjetter eller økte inntekter fra andre områder. Endelig tall vil avhenge av faktisk inntektsfordeling, fradrag og individuelle forhold.

Troverdigs kuttforslag – hva koster det egentlig?

Norge bruker ca. 53 milliarder kroner på bistand og 31 milliarder kroner på integrering av flyktninger hvert år (2025). Byråkratikutt alene gir liten effekt hvis arbeidskraften ikke omplasseres.

Potensiell innsparing: opptil 84 milliarder kr årlig

Realiteten avhenger av hvor mye som faktisk kan kuttes, og hvilke oppgaver som må håndteres uansett.

  • Byråkrati: Flytte ressurser fra administrasjon til helse, slik at leger og kirurger får mer praksistid og mindre dokumentasjonsarbeid. Økt bruk av AI og digitale verktøy skal frigjøre tid.
  • Innvandring: Betydelige kutt i innvandring og tilhørende kostnader.
  • Bistand: Mulig å beholde dagens nivå, men effektivisere. Bistanden skal være målbar og bidra til selvstendighet – ikke avhengighet.